THIS IS MELBOURNE

Images tend to speak for themselves. This is a summary of my two months in Melbourne. In pictures.

Processed with VSCO with a5 presetProcessed with VSCO with g3 presetProcessed with VSCO with jm1 preset115DCIM101GOPRO

DCIM101GOPRO
We were supposed to do the Great Ocean Road. But our car was apparently in “Melbourne” in Florida. In the USA. So we went camping in Rosebud instead. Which was amazing.

442-2
433-2

428-2

Processed with VSCO with t1 preset
Melbourne is known for its artistic vibe. Especially street art. Hosier Lane, the Banksy exhibition and some secret alleys with no name.

DCIM101GOPRODCIM101GOPRO

DCIM101GOPRO
Surf trip to Torquay with Kana. So. So. Good.

133-2161-2176-2

187-2
Had a couple days in Strathmerton outside Melbourne, went to visit Christine, Jeanot and Mike on the farm. Flies, clean air, fresh grapefruit and cactuses.

 

And a bunch of random snapshots from my life here in the beautiful city of Melbourne!
012-2076058-2045-2Processed with VSCO with a5 preset319-2322-2328-2shrine

sjakk

Anne

 

Advertisements

Hei hå, nå er det jul igjen! / It’s beginning to look a lot like Christmas!

//English version below

God jul?

Jul. Desember. Snø. Pepperkaker. Grøt. Mandariner. Gløgg. Adventslys. Dorullnisser. Blåtime. Luciatog. Skitur. Juletrefest. Det er mye forskjellig folk forbinder med jul i Norge. Men det som er sikkert, er at julen er helt annerledes i Australia!

Her i Melbourne er det i ferd med å bli sommer, og alle hardtarbeidende elever har fått sommerferie. De kjøper is, drar på stranda, og tar livet med ro. Temperaturen har bikket 30 grader, og for meg er det skikkelig sommerstemning. I mitt hode er vi absolutt på vei inn i juli. Men så er det ikke juli, det er jul. Veldig snart.

I dag er det 17. desember. 17. desember har vi vanligvis begynt å planlegge (og kanskje blitt enig om) hvordan vi skal designe årets pepperkakehus. Lillebror er regissør for en stop motion video med nissene som sitter i vinduet. Nisse versus T-rex featuring R2D2? Tenker bare høyt her, Sigurd. Du har sikkert en mye bedre idé selv. Juletreet står i boden. Far i huset har snakka frem og tilbake om hvor praktisk et tre av plastikk hadde vært, men nok en gang er det på magisk vis et ekte tre som står der og akklimatiserer seg. Tre av lysene i adventsstaken er påbegynt, og har en veldig symmetrisk form takket være solid erfaring og dedikasjon fra min mor. Den gamle adventsstjerna henger i kjøkkenvinduet. Selv om vi har kjøpt en ny stjerne, kan vi ikke kvitte oss med den gamle. Bare ett år til. Vi har jo hatt den i alle år, og den er jo litt fin . Lukten av røkelse sprer seg i stua, og det er fyr i peisen. En helt vanlig lørdag i desember.

Status er litt annerledes her på andre sida av jorda. I dag har jeg ryddet rommet, og tatt trikken til biblioteket for å få litt ordentlig Internett. Det er knallsol, og folk sprader rundt i shorts. På trikken sang vi julesanger med sjåføren som hadde pyntet seg med nisselue og skjegg. Det var en skikkelig koselig halvtime, og en super kickstart på dagen! Kommer til å ha “Rudolph the red nosed reindeer” på hjernen en god stund! Denne turen fikk meg også til å tenke at “Det er snart jul, ja. Kanskje jeg burde sende noen julegaver hjem asap?????” Panikken tok fort slutt, jeg måtte sendt pakken for tre måneder siden uansett. Dere får det i februar en gang, det er bare å glede seg! Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves!

Når jeg kom til biblioteket, fant jeg frem noen av favorittjulesangene mine, og lagde en playlist. Veldig passende heter den 2% julestemning. Vi får se om jeg klarer å bikke 50% julestemning på julaften med litt norsk-nederlandsk feiring. Så langt har jeg funnet pepperkaker på IKEA, og tror det kan være mulig å oppdrive en svensk  gløgg der også. I morgen er det 4. søndag i advent, og jeg vil si det absolutt ikke er forseint å begynne med adventsstaken! Ellers har mamma sendt den røde jumpsuiten min, og det er visstnok noen pakker på vei. Selv om julen kommer til å bli veldig annerledes, gleder jeg meg absolutt.

For å gi litt mer innsikt i den australske feiringen, har jeg spurt min gode venn Haily om litt hjelp! Som en ekte bogan har hun forklart at noe av den mest australske julematen er ferske reker, langtidsstekt lunch (roasted lunch) og pavlova eller trifle til dessert på julaften. Selvfølgelig blir det et par øl ute i sola også i og med at det er sommer! Noen tradisjoner er å se og høre på julefortellinger i utstillingsvinduet til butikken Myer i hovedgata Elizabeth Street. Myer er et stort luksusvarehus som virkelig satser på jula med alveshow og et eget giftorium (og gratis popcorn)! Jeg og Christine har tilbragt noen timer i Myers for å si det sånn!

Ellers er Boxing day veldig viktig, det spilles en stor kamp med cricket som ALLE følger med på. Australia spiller mot et annet land på Melbourne Cricket Ground, og i år er det Pakistan som står for tur.

Med andre ord er det bare å glede seg!

Her er playlisten jeg lagde! Håper du også får 2 % mer julestemning.

Anne

Merry Christmas?

As I am writing this post, I realize that all you non-Norwegians are going to have some trouble identifying with the Christmas traditions I am mentioning. I feel you all. To be fair, it is quite difficult to translate even the words and expressions we have in Norwegian (read: Gløgg). I’ve had conversations about Christmas with people from Germany, Holland, Australia, Estonia, England etc. and it’s always a topic of strong opinions and huge differences. But this is Christmas from my point of view. Please bear with me and the 100 links attached.

Christmas. December. Snow. Gingerbread cookies. Rice pudding. Tangerines. Gløgg (there is no proper English word for this drink, but it’s basically sweet, non-alcoholic, warm wine with nuts and raisins). Advent candlesticks. Toilet-paper-roll-core-santas. The blue hour. St. Lucy’s parade. Cross country skiing. Singing Christmas carols around the Christmas tree. There are lots of different Christmas traditions in Norway. Nevertheless of the national variarities, it’s completely different from the Australian Christmas!

Summer is coming up in Melbourne, and all the hard working students are having their summer vacation. They eat ice cream, lay on the beach, and enjoy long days in the sun. The temperature had exceeded 30 degrees, and I really feel that summer vibe. In my head, we’re galloping into July. But it’s not July. It’s jul (=Christmas). Very soon.

Today is the 17th of December. On the 17th of December, we usually have started to plan (and maybe even agreed on) how to design the annual gringerbread house. My little brother is directing a stop motion movie with the santas in the window. Santa versus T-rex featuring R2D2? I am just thinking out loud, Sigurd. You probably have tons of better ideas yourself. The Christmas tree is ready in the garage. The family head has idealized the idea of having a plastic tree this year, but as every other year, it is a real pine standing out there to acclimatize. The old advent star is hanging faithfully in the window. Even though we bought a new one, the old one has too much sentimental value to be thrown away. Just one last year. We’ve had it for ages, and it has it’s charm. The smell of incense is filling the living room, and the fire place is lit. A perfectly normal Saturday in December.

Status quo is a bit different here on the other side of the planet. I cleaned my room today, and took the tram to the library for a decent Internet connection. A sunny day, and people are walking around in shorts. The tram driver was wearing a santa hat and a beard, and the whole tram was singing Christmas carols together. That was some absolutely awesome 25 minutes to kickstart the day! Rudolph the red nosed reindeer is totally stuck in my brain and I love it! That ride is also the reason I realized that “Christmas is coming up. Maybe I should send some presents home asap????” The panic ceased quite quickly, I would have had to send those presents three months ago anyways. You’ll get the package in February, it’s time to get excited already! Good things come to those who wait.

When I arrived at the library, I searched the web and found some of my all time favourite Christmas carols. Of course I made a playlist. The suitable title is 2 % Christmas spirit. We’ll see if I can reach 50% on Christmas eve with a collab of Norwegian and Dutch celebrations. By now I’ve found some gingerbread cookies in IKEA, and I think it might be possible to detect some Swedish Gløgg there as well. Tomorrow is the 4th Sunday in advent, and I dare to believe that it still isn’t too late to burn down the four candles! My mother has also revealed that my red jumpuit and some presents are on their way! So even though this Christmas is going to be different, I am absolutely looking forward to it.

To give you guys more of an insight to the Australian Christmas celebrations, I’ve asked my good friend and favourite bogan Haily for a little bit of help. The traditional foods are apparently fresh prawns (yum) and roasted lunch. For dessert on Christmas day they usually make pavlova cake or trifle. And because it is summer, they obviously have some beers out in the sun! Basically that is the food we would eat in Norway in the summer. No wonder I think it’s July. An other tradition is storytime in Myers. Myer is a big luxury warehouse located in the heart of the city center on Elizabeth Street. This shop certainly knows how to celebrate Christmas! They have elf shows and their very own giftorium floor. Me and Christine have spent hours there, it’s pretty awesome.

The Boxing Day Test Match is also a huge event that EVERYONE watch. The Australian cricket team plays an annual match against another country on the Melbourne Cricket Ground (MCG). This year the opponent is Pakistan. 

In other words, it is certainly going to be a merry, merry Christmas!

Scroll up for the playlist, and enjoy some Norwegian carols. I can guarantee you’ll get 2% more Christmas spirit!

Anne

 

Australsk – et lynkurs / How to Speak Aussie for Dummies

//English version below the pictures

God morgen/dag/kveld/natt avhengig av hvor du befinner deg!

Når jeg først landet i Sydney, møtte jeg nesten bare europeere. Jeg bodde på hostell, og hørte for det meste engelsk med veldig karakteristiske aksenter. Av en eller annen grunn er tyskere en svært bereist nasjonalitet med overraskende liten interesse av å snakke engelsk. Normalen ble derfor å høre veldig tyskpreget engelsk den første tiden. Les pondus og sjekk ut hva Günther har å si, så skjønner du tegninga. Sjokket ble derfor stort da jeg ankom surf camp i Seven Mile Beach og møtte ekte aussies med kvikk og kyndig engelsk. Helt ærlig skjønte jeg ikke veldig mye av det de sa de første dagene (noe som ikke er veldig heldig når man får instruksjoner i ekstremsport), men jeg klarte til slutt å komme meg opp på brettet og surfe noen bølger. Vitsen om at Australsk er et helt eget språk ga også en hel del mer mening. Heldig vis har ørene mine blitt vant til forkortelser, kjappe replikker og lattermilde australiere, så det oppstår ikke så mange kleine situasjoner når jeg ikke skjønner etter den tredje gangen jeg sier «hæ?». Nå må jeg bare jobbe med ikke å tro at alle Australiere er fra England, men det kommer seg vel det også.

Uansett, her er min egenkomponerte liste over vanlige uttrykk som jeg har lært å kjenne!

Mate/maty = kompis
G’day mate! Er nok det mest stereotypiske australske uttrykket som alle forbinder med livet down under. Faktisk brukes ikke hele uttrykket spesielt mye, mest sarkastisk eller blant den eldre garde. Alle sier derimot mate hele tiden. Vennene dine, folk du nettopp har møtt, og sjefen din er mates. Har faktisk tatt meg selv i å kalle folk for mate når jeg banker på døra deres på jobb. Men det er bare en del av den vennlige kulturen her, og jeg kan ikke si annet enn at jeg synes det er en veldig god ting!

Guys = gjengen
Uansett om det er gutter eller jenter du snakker om, kan du si these guys om vennegjengen din eller en tilfeldig gruppe folk.

Bogans = Australsk lavklasse
Hvis du ser for deg at bogans er de som bor på landet, kjører pickup, og er glad for at Trump vant valget i USA, er du absolutt på rett spor. Det er alltid like gøy å møte på dem: Du skjønner ca. halvparten av det de sier, og ler halvhjertet sammen med dem av vitser som er langt fra politisk korrekte, før du stikker så fort som du kan med en tynn unnskyldning. G’day and g’bye, mate.

Girlfriend = en venn av det kvinnelige kjønn
Historien som følger med denne oppdagelsen var utrolig artig! For alt jeg vet kan det være et uttrykk som brukes i alle engelskspråklige land, men jeg har ikke hørt bruken av girlfriend som en venn før jeg kom hit til Australia. Det var en av de første dagene på jobben, og jeg gikk sammen med min kollega Haily, som hadde meg på opplæring. Hun fortalte at hun skulle til Sør-Amerika med my girlfirend, og jeg koblet med en gang at det var kjæresten hun snakket om. Senere snakket vi om en date hun skulle på med en fyr på kvelden. Jeg stusset litt over dette, så jeg spurte høflig hva kjæresten syntes om denne daten. Da fikk Haily latterkrampe, og forklarte mellom latterkulene at girlfriend bare er en venn, som er ei jente. Det var en småklein, men veldig artig situasjon. Så nå vet jeg det. Men tror jeg fortsetter å bare bruke begrepet friend for å unngå flere misforståelser i fremtiden!

How’you going = hvordan går det?
Greetings, greetings, greetings. Eventuelt kan du si bare how’you, det er egentlig opp til deg, så lenge du sier noe i den duren, og ikke hopper rett til poenget!

No wuckers = ingen problem/ikke bekymre deg
Veldig, veldig, australsk uttrykk. Mye bedre enn det vanlige no worries.

Thongs = flip flops
Dette uttrykket er veldig kjent, og de fleste vet at du har thongs på beina når du er på standa i Australia allerede før de kommer hit. Engelskmenn er nok de som morer seg mest med dette uttrykket, for spørsmålet om hva du da skal kalle undertøy følger tett..

Jocks = undertøy
Jocks! Uansett om du er jente eller gutt kan du kalle undertøyet ditt for jocks. Ferdig med den saken.

Gnarly dude = kult
Dette hører du spesielt fra blonde og solbrune surfere når de er ute og surfer bølger. Ellers brukes det mest sarkastisk, gjerne sammen mens man gjør the shacka..

Shacka
Ord beskriver ikke denne håndbevegelsen spesielt godt. Hang loose. Sjekk bildet nedenfor!

Wetties = våtdrakter
Mozzies = mygg
Wetties, mozzies, brekkie. Mye av det som kan forkortes, blir forkortet. Det er ikke så ekstremt som mange skal ha det til, men du hører om mozzies rimelig ofte (også fordi det er maaange av dem her!)

Alt du tror ender med -ie, ender med -y. Til og med navn. Dette skjønte jeg ved en tilfeldighet da jeg bestilte pizza på dominos og fikk navnet Anny klistret på eska. ANNY?? Tenkte først at det var den indiske mannen bak kassa som ikke var helt på nett med engelske navn, men har etter litt målrettet research funnet ut at det aller meste staves med -y.

Lachlan er et navn. På norsk uttales det noe sånt som «låkklen». Mitt første forsøk på å si dette navnet hørtes ut som starten på en hebraisk bønn, men det er altså mye enklere enn du tror. Dette navnet er veldig vanlig i Australia, har møtt i alle fall fire personer til nå som heter Lachlan. Dessverre har jeg ikke møtt noen som heter Daryl ennå, til noen skuffelse i Norge. Men hvem vet, kanskje snubler jeg over en blond surfer som heter Daryl en vakker dag.

Icy pole = saftis
Når temperaturen bikker 35 grader og det ikke er et vindpust, er dette nøyaktig hva du spør etter hos den lokale Milk Baren.

Cob web = spindelvev
Du kødder ikke med spindelvev i Australia. Det bor ca. 22 millioner mennesker i Australia, og sikkert 100 millioner edderkopper. Det virker i alle fall sånn. Selv om jeg går inn i tykke tråder av spindelvev nesten hver dag, er det like ekkelt hver gang. Likevel er det bedre å gå inn i spinnet enn å møte selve edderkoppen, tanken på å møte på en hoppende huntsman spider er ikke særlig hyggelig. Hvis du ikke vet hvilken edderkopp det er, foreslår jeg at du søker opp giant jumping spider Australia på YouTube.

Flat white = kaffe med melk
Hvis du skal ha god kaffe, er Melbourne absolutt det riktige stedet å være! Det er så mange begreper og variasjoner at det lett går i krøll når du bare skal ha en kaffe for å våkne om morgenen. Jeg søkte på et par baristajobber, men har skjønt at det er en hel vitenskap som nesten er hellig her i restaurant- og kaféhovedstaden. Enn så lenge nøyer jeg meg med å vite at en flat white er en svart kaffe med en skvett melk.

Footy = Australsk fotball
Footy er absolutt et særegent fenomen. Har ikke sett en footykamp enda, men skal definitivt sjekke det ut! Kunne helt sikkert skrevet et helt innlegg om denne sporten, for det er helt ulikt både amerikansk og norsk fotball. Sjekk ut AFL hvis du er skikkelig interessert.

Maccas =McDonalds
Alle sier maccas. Til og med på skiltet over inngangen til McDonalds på Elizabeth Street står det Maccas. Første gang jeg så det i sidesynet, trodde jeg det sto Mecca. For all del, for noen kan nok McDonalds virke som Mekka på en lørdags natt, men det er en helt annen sak.

A pot of beer = en pint
Alt du trenger å kunne for en kveld på byen. Eventuelt kan du bestille en jug som er litt over to pots.

Jeg kunne skrevet mye, mye mer, men dette er det virktigste jeg har lært til nå! Det kommer et innlegg om mat og drikke her fra et budsjettperspektiv (det blir gøy, promise) så stay tuned!

Anny

395
Doing the shacka!
392
Teaser from surf camp! I am on the left and Christine on the right. We got up on the boards and rocked those waves! Gnarly dude!
481-2
Enjoying some upper crust brekkie in the Discovery hostel
367
Squad goals? Got some hard core tattoos with these guys!

Hello and good morning/afternoon/night depending on where you are in the world!

When I first arrived in Sydney, I met mostly Europeans. I stayed in a hostel, and adapted my ears to a majority with a very strong German accent (don’t get me wrong, I absolutely love Germans, but you guys have a very characteristic accent!). I met my first “real” Australians at surf camp in Seven Mile Beach. I had a very hard time understanding what they were saying (not very convenient when you are getting instructions), but I eventually managed to stand up on that surf board nevertheless. I also realized what people mean when they are joking about Australian being its own language. So my ears have slowly but surely adapted, and I don’t have as many awkward situations anymore after saying what?? three times and still not have a clue what they said. Now I actually mistake most Australians for being English for some reason.

So here you go, my very own list of Australian terms!

Mate/maty = Friend
This is a stereotypical one that is actually very true! People call everyone their mate. All the time. It’s not just the standard G’day mate (which you actually don’t hear that often), but I even catch myself saying it when I am working and knocks some stranger’s door.

Guys = friends
Not only your male friends are guys, but a group of girls can also be these guys for example.

Bogans = Australian rednecks
If farmers that drive pickups, and support the fact that Trump won the American election, is the first thing that comes to mind when you hear the word bogans, you are absolutely on the right track. Meeting them is always good fun: You understand about 50% of what they say, and laugh half-harted together with them of their not-so-politically-correct jokes, before you make up an excuse to get out of there asap. G’day and g’bye, mate.

Girlfriend = your friend that is a girl
I had a very funny situation when I figured out this one! It might be a thing in all English-speaking countries, but I haven’t heard it before I came here. It was one of my first days of work, and my colleague Haily was training me. She told me she was going to South America with her girlfriend, so I just assumed they were a couple. But later on, she was talking about a date she was going to with a guy that day. Because I was a bit surprised she was in a relationship and dated someone else at the same time, I politely asked what her girlfriend thought about that. Then she started laughing real hard and had to explain to me that a girlfriend is just a friend that is a girl. I got a bit embarrassed, but it was very funny. I still think I will stick to the term friend to avoid confusion.

How’you going? = how are you?
A variation is how’you?, in the aussie mind set of shortening words and phrases as much as possible. No matter how you choose to express yourself, greetings are inevitable. I have learned now not to cut straight to the point like you would in Norway!

No wuckers = no worries
I love this expression! It is VERY Australian, and so much better than the standard no worries. 

Thongs = flip flops
This is absolutely a stereotypical term that most people know of even before they arrive, but it leads to the question of what then to call your underwear..

Jocks = underwear
Jocks! The first thing that comes to mind is boxer shorts, but no matter if you are a boy or a girl, you can call say that you’re wearing jocks.

Gnarly dude = cool
This is what you’ll hear the blond and tanned surfer yells to his mate that just rode out a good wave. Surfers and people being sarcastic will say gnarly dude! While they are doing the shacka..

Shacka
No words needed. It’s basically the hang loose hand movement.

Wetties = wet suits
Mozzies = mosquito
Wetties, mozzies, brekkie, you name it! Aussies never say more than they need to. It is not as extreme as many of the slang dictionaries wants you to believe, but you’ll hear about mozzies a lot (also because they are everywhere).

Words and names end with the letter Y! I first realized this peculiarity when I ordered a pizza from Dominos and the box had a name tag that casually said Anny on it. ANNY?? At first I though it must be a spelling mistake by the Indian guy behind the counter, but after some observant research I have come to the conclusion that Australians love Y’s. Words, names, everywhere. So I guess I’ll be Anny for now.

Lachlan is a name. In Norwegian, it would be pronounced somewhat like “låkklen”. And the name is rather common, I have met at least four people by now with that aussie-ass name. Unfortunately, I haven’t met anyone named Daryl yet to the big disappointment of my friends back in Norway. But you never know, maybe I will stumble upon the surfer dude Daryl one day.

Icy pole = popsicle
When the temperature exceeds 35 degrees and there is absolutely no movement in the air, this is what you’ll order at the local Milk Bar.

Cob web = spider web
Spider webs are not a joke. Approximately 22 million people live in Australia, and probably 100 million spiders. At least that’s how it seems! Even though I walk into spider webs almost every day, it’s just as nasty and instantly terrifying every time. Especially when it hits my face. Of course, to find the web is obviously better that finding the actual spider. The thought of encountering a jumping huntsman spider is not very pleasant. If you don’t know what a huntsman spider is, I suggest you search for giant jumping spider Australia on YouTube.

Flat white = coffee with milk
If you are looking for a good coffee, Melbourne is absolutely the place to be. There range of terms you are exposed to when you just try to order a coffee to wake up in the morning is so detailed and thorough that you easily loose track. I applied to a couple of barista positions, but I have realized that coffee is its own science here in the capitol of restaurants and cafés, so I’ll settle with knowing what a flat white is for now.

Footy = Australian football
The Australian footy is nothing like the American or Norwegian football. I Haven’t seen a game yet myself, but I am definately going to one when the footy season starts around April(??). If you are very interested, check out the AFL.

Maccas = McDonalds
Everyone goes to Maccas, not McDonalds. Even the sign above the entrance of the McDonalds on Elizabeth Street says Maccas. You can go and see for yourself if you dn’t believe me. The first time I saw it in the corner of my eye, I thought it said Mecca. By all means, for some people Maccas can be Mecca on a saturday night, but let’s save that topic for another time!

A pot of beer = a pint
This is all you need to have a good night out! If you are in a good mood, a cheap jug would be more appropriate, which contains a little more than two pots.

I could easily go on and on with this list, but I think I have covered what’s most important for now. To all you aussies, please correct me if I still don’t get it! Stay tuned for the post on food and drinks on a backpacker budget (it’s gonna be funny, I promise).

Anny

My Travel Mate

As you may have noticed, I haven’t been travelling alone up the east coast or Melbourne until now! This is Christine! She’s from Groningen in the Netherlands, and she’s my favorite little piglet (you will get the reference soon, relax). We met in the well-known WakeUp hostel for fresh backpackers in Sydney. On a beautiful Sunday morning we went to, and got lost in, the Blue Mountains with our mutual Dutch friend Janneke. Unfortunately, Janneke had only a tourist visa and therefore quickly moved on from Sydney to Cairns. But Christine and I stuck together, and booked our Sydney accommodation and surf camp together. And eventually also our whole five weeks east coast trip when we had enough of Sydney!

christine-blog

When you’re backpacking, friendships, and relations with other people in general, happen really fast. You randomly start talking to someone, and suddenly you’re spending whole days together with them. Travel mates become family, because you do all the necessities such as sleep, eat and laundry together, in addition to the crazy and exciting activities you have planned for the day. In that way, you get to know each other immediately, and you quickly figure out whether you click with them or not.

Luckily, Christine and I didn’t get on each other’s nerves too soon. We started several intense rounds of price negotiations on adventure packages with different travel companies. A couple hours and a small fortune later, we had five weeks packed with extreme sports and tours planned out! The fact that we’re almost just as crazy, and have the same passions for hand stands, bus rides and sushi made the planning a whole lot easier and fun. Which is a very good thing when you spend 23,5 hours together every day. So I just want to say: Thank you Christine, for bearing over with my slow packing, terrible sense of navigation and cheesy puns. I know you enjoyed it. Sometimes.

644
Giraffe and Piglet on new adventures

This is some of the adventures we have done together. I’ll write a more detailed description of our whole trip later on the blog! (when the internet is better, that stuff is hopeless down here!)

xx

Anniemal

Forlater redet/Leaving the nest

//English version below

Jeg reiste fra Tromsø tidlig på morgenen tirsdag 6. september. 36 timer senere ankom jeg Sydney, torsdag 8. september. Det hadde vært en lang reise.

Den første flyturen gikk fra Tromsø til Gardermoen. Jeg tror det var først her det gikk opp for meg at jeg faktisk skulle reise til den andre sida av jorda. Det var en veldig merkelig opplevelse. Skrekkblandet fryd. Mest fryd. Og en begeistrende frihetsfølelse.

432
Soooo ready to finally see Australia!

På Gardermoen hadde jeg en god del timer å slå ihjel. Når jeg ser tilbake på det, kunne jeg sikkert ha spart meg noen timer ved å ta det neste flyet fra Tromsø, men så var det litt greit å ha god tid også. Reiser bruker som regel å være et stressmaraton fra ende til annen, men denne gangen hadde jeg tid til en latte på Starbucks, og lot det synke inn at jeg flyttet. Hadde sikkert bare tvinnet tommeltotter hjemme uansett.

435
Starting my very short career in contemporary art at Starbucks

Hele den siste uka før jeg reiste hadde jeg stresset over det faktum at jeg ikke var stresset. Jeg hadde pakket ned tingene mine i god tid, og skrevet lister over hva jeg ville ha med meg. Det var mentalt forarbeid slik at jeg ikke skulle trenge å tenke på praktiske ting og avgjørelser når det virkelig nærmet seg avreise, og jeg hadde andre ting å bekymre meg over. Som å reise fra alle vennene mine og familien, og plutselig befinne meg på helt andre sida av jorda. 15 000 kilometer unna. Helt alene. Men det sjokket som jeg ventet på før avreise traff aldri egentlig helt. Et par ganger måtte jeg klype meg selv i armen og spørre meg selv: «Skjer dette virkelig? Drar jeg nå?». Men den skremmende følelsen jeg hadde ventet på, kom aldri. Jeg brukte ekstra tid med venner og familie, og ga dem mange klemmer. Selv om avreisedagen nærmet seg var det aldri egentlig spesielt trist. Så da jeg satt med kaffekoppen i hånda på Gardermoen og kjente på det første møtet med å være helt alene på reise var det egentlig litt godt å ha god tid og «bare være».

Følelsen varte imidlertid ikke spesielt lenge, for i innsjekken møtte jeg Jenny, med en stor ryggsekk på ryggen og en litt mindre foran på magen. Hettegenser, nakkepute og norsk flagg. Det er lett å kjenne igjen backpackere. Hun skulle også til Sydney med GoXplore.  Vi møtte flere norske som skulle til Australia ved gaten, og før jeg hadde forlatt Gardermoen var alle de fire andre norske som skulle til Sydney på working holiday identifisert. Fra Gardermoen gikk turen til London, Hong Kong og deretter Sydney. De lange flyturene gikk overraskende smertefritt, og jeg sov mesteparten av tiden. Følte meg ikke veldig høy i hatten der jeg satt med ekstra reisesokker, müslibarer og ibux når jeg så at mange av mine tydelig mer bereiste medpassasjerer på flyet stilte i flipflops, stiletthæler og/eller tettsittende kjoler. Men noen ganger er det helt greit å være turist og nybegynner. Har lært en god del om reising og det å være backpacker den siste måneden, blir å være en veteran innen det er på tide å dra hjem igjen.

reisen-til-aus
My flight route

Selv om reisen gikk bedre enn forventet, var det også veldig deilig å komme frem til hostellet i Sydney. Vi måtte vente tre timer på flyplassen før transporten plukket oss opp, men når vi først hadde reist så lenge gjorde det ikke en veldig stor forskjell. Følelsen når vi først sjekket inn og kunne sette ned ryggsekken, skifte t-skjorte og pusse tennene var rimelig ubetalelig uansett.

Den store transportetappen var over, og så var eventyret i gang. På ordentlig.

460
Exhausted and excited! Jenny, Stine and me just outside the airport in Sydney

I left home early in the morning on Tuesday the 6th of September. On Thursday the 8th of September, 36 hours later, I arrived in Sydney. It had been a long journey.

The first flight left from Tromsø to Oslo, Gardermoen. When I entered the plane, I finally started realizing that I was actually travelling to the other side of the planet. It was a strange sensation: A mixture of fear and delight. Mostly delight. And an exhilarating feeling of freedom.

I had several hours to kill in Gardermoen. Later, I’ve realized that it wouldn’t have been a problem to wait a couple more hours in Tromsø and jumped on the next flight to Oslo. At the same time, I really enjoyed the comfort of a spacious schedule. Usually you have a stressful marathon from A to B when you’re on the move, but this time I had the time to sit back and appreciate a cup of coffee from Starbucks and let it sink in that I was moving.

Throughout the last week before I left, I had paradoxically been stressed over my lack of stress. I had stowed the things from my room early on, and written down a list over things I wanted to bring. It was a part of my mental preparations to avoid practical decisions close up to the departure, when I would have other things on my mind anyways. Like leaving all of my friends and family, and suddenly reside on the complete opposite side of the world. 15 000 km away. All alone. But the pre-departure shock that I was expecting, never really hit me. I had to pinch my arm a couple of times and ask myself: “Is this really happening? Am I leaving now?”. But I never got the terrifying feeling I had been waiting for. I spent some extra time with my friends and family, and gave them plenty of hugs. Even though the day of departure got closer, the meetups were never actually sad or underlyingly depressed. So when I sat down on Gardermoen with the coffee in my hand, it was quite nice to have some time to “just be”, and graze the feeling of travelling all alone.

Nevertheless, the moment didn’t last for a long time, because I met Jenny already by the check-in. She had a big backpack on her back, and a smaller one in front. A hoodie, an inflatable travel pillow and a Norwegian flag. Spotting backpackers is a relatively easy. It turned out she was also going to Sydney with GoXplore. We met more Norwegians travelling to Australia by the gate, and by the time we left Oslo, I had already identified all the four other girls going to Sydney on a working holiday. We flew from Gardermoen to London, Hong Kong and eventually Sydney. The long hauls passed surprisingly smooth, and I slept most of the time. I didn’t feel especially experienced in my seat with extra flight socks, muesli bars and ibuprofen when I witnessed a lot of my well-traveled co-passengers in flipflops, high heels or formal dresses. But sometimes it is absolutely okay to be a noob and a tourist. I’ve learned and experienced a great deal about backpacking the past month, and hopefully I’ll be a true veteran by the time I’m going home.

Even though the journey went better than expected, it was delightful to arrive in the hostel in Sydney. We had to wait three hours for the shuttle bus to pick us up from the airport, but it didn’t really matter when we had been travelling for so long already. The feeling I got when we finally checked in and could drop our bags, change our t-shirts and brush our teeth again was priceless nevertheless.

The long voyage across the pond was completed, and the adventure could begin. For real.

48 dager/48 days

//English version below

Hey how’you?

Omtrent slik starter hver eneste samtale her i Australia. Det er ikke helt enkelt å bli klok på etikette og greetings for en rett-på-sak nordmann, men det kommer seg. Sier heldigvis ikke “hæ?” så ofte lenger.

Jeg kom til Australia for 48 dager siden. Tenkte å oppsummere alt som har skjedd så langt i dette blogginnlegget, men jeg har skjønt at det ikke lar seg gjøre. Det har vært 48 svært intensive dager.

Mitt første møte med Australia var millionbyen Sydney. Når jeg dro hjemmefra var planen å finne meg en jobb der, og et koselig kollektiv så fort som mulig. CVen lå klar på PCen, og til og med et antrekk til jobbintervju var på plass i sekken. Så sjekket jeg inn på WakeUp, mitt første hostell,  og lærte fort at planene endrer seg ca. tre ganger om dagen. Det gjør de fortsatt.

Et nøkkelord for mitt førsteinntrykk av Australia er STORE AVSTANDER. For å sette ting i perspektiv, har jeg og min gode venn Christine reist tilsvarende Tromsø-Andorra i luftlinje de siste fire-fem ukene. Med buss. 3150 km fra Sydney hele veien oppover Australias østkyst til Cairns, hvor vi befinner oss nå. På turen har jeg har blant annet erfart hvor stor gleden over tilgang på en vaskemaskin kan være, og har konsumert et ukjent, svært høyt antall loffskiver med peanøttsmør og jordbærsyltetøy. Til tross for alle skremselshistorier om krypdyr og andre ting som vil spise deg opp, har jeg faktisk ikke sett en eneste slange ennå, selv ikke i regnskogen. Nesten litt skuffa. Nesten.

Ellers var det et lite sjokk å oppdage at sola gikk ned før kl. 18 i Sydney! Det var noe jeg ikke hadde tenkt på i det hele tatt før jeg reiste ned. Men da var det bare å kompensere med å stå opp litt tidligere. Å dra på joggetur før kl. 6 om morgenen var faktisk ganske smertefritt med jetlag.

En annen ting var å prøve å bli vandt til det faktum at bilene kjører på feil side av veien. De nærmeste bilene kommer fra høyre når du krysser gata. Man kjører til venstre i rundkjøringer, og har vikeplikt fra venstre. Du setter deg som passasjer på høyre side. Blir et eventyr hvis jeg skal ta lappen her.

Alt i alt har jeg det veldig bra. Australia fortsetter stadig å imponere. Nyter livet.

Sannsynligvis kommer det flere, litt mer utfyllende blogginnlegg snart. Skal prøve å ikke bruke 48 dager til det neste.

Anne

20161018_133232

Hey how’you?

This is the formal introduction to almost all of my concvos here in Australia. It’s a lot easier said than done to maser the art of greetings for a cold and straightforward Norwegian. But I’m improving every day, and the simple expression “hæ?” as an immediate a response to a question is not so common anymore.

My Australian adventure started 48 days ago. I’ve realized that it’s simply impossible to sum up my whole journey so far in one post. It has been 48 intense days.

My first encounter with Australia was the metropole Sydney. When I left home, my plan was to get a job straight away, and join a flatshare in the city of opportunities. I had given the final touch to my resume, and I had even packed an outfit in my backpack for job interviews. I checked in at WakeUp, my first hostel, and quickly learned that plans change three times every day. They still do.

A keyword for my first impression of Australia is HUGE DISTANCES. To view the scale in perspective, my good friend Christine and I have travelled a distance equal to Tromsø-Andorra the past four-five weeks. By bus. 3150 km from Sydney all the way up the east coast to Cairns, where we are at the moment. Along the way I’ve experienced the joy of having a washing machine available, and I have consumed an unknown, yet incredibly great amount of sandwiches with peanut butter and jelly. Despite all the scary stories I’ve been told about creepy crawlies and all the different species that wants to eat you in Australia, I haven’t seen a single snake yet. Not even in the rainforest. I’m almost a bit disappointed. Almost.

Another “shock” was the fact that the sun sets before 6 pm in the south. My mind was still used to the midnight sun, and I felt like my days ended too quickly. To conquer it, I woke up before 6 am to go for a run. It was surprisingly quick and easy to get up, probably due to the severe jet lag.

A third instant experience was driving on the left side of the road, of which the side effects were:The cars that pass close to you comes from the right side when you’re crossing the street. In roundabouts, they drive left, and the duty to give way is also from the left. As a passenger, you sit on the right side of the car. If I’m going to get my driver’s license here, it’s going be an adventure.

Altogether, I enjoy my stay here. Australia keeps impressing me in new ways again and again.

Hopefully, I’ll write more blog posts about the exciting details of the backpacker’s life and my thrilling experiences here. I’ll try not to spend 48 more days writing it.

Anne